
Nord-Korea har åpnet for inspeksjoner i byen Yongbyon, men de har mange flere byer der de har ulike typer kjernekraft virksomhet. Kartet viser byer i Nord-Korea - ikke spesifiserte kjerneanlegg.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10012613 Sør-Korea viser militære muskler
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10012566 Kina ber Nord Korea åpne for atominspeksjon
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10036917 Nord-Korea vil tillate atominspeksjoner
(Knut Sørsdal) Etter hendelsene i Gulehavet under innledningen av juleuken kan det se ut som situasjonen på Korea-halvøya har gått inn i en roligere fase. Det som kunne utvikle seg til en kjernefysisk katastrofe endte tilsynelatende godt. Samtidig må verdenssamfunnet fortsette å arbeide for nedrustning i denne del av verden, og da må man se realistisk på situasjonen. Det er et skritt i riktig retning når Nord-Korea lar det internasjonale Atom Energi byrået IAEA inspisere kjernekraftverket i Yongbyon, men vi vet at det har man gjort før, for så plutselig å kaste kontrollørene ut. Nord-Korea har ikke klart å skjule at de ikke bare har et kjernekraftverk i Yongbyon, men også et produksjonsanlegg for kjernevåpen i nærheten som omdanner brenselsstaver fra kjernekraftverket til plutonium som brukes i atomvåpenproduksjonen.
Man må kunne spørre seg om denne plutselige åpenhet for IAEA skjuler noe. Et produksjonsanlegg for plutonium kan man ikke så lett gjemme. Har Nord-Korea forstått at de ikke lenger kan skjule sin plutonium produksjon og velger å gjøre det åpent, eventuelt avslutte det, fordi de har klart å utvikle teknologi som høyanriker uran gjennom sentrifuger? Mye taler for at Nord-Korea er i ferd med å føre sin kjernevåpenindustri over i en ny form, som er mer effektiv og enklere å skjule.
At de har utviklet sin atomteknologi har landet heller ikke lagt skjul på. Et nytt anlegg for høyanriking av uran gjennom sentrifuger har imponert de få vestlige politikere som har fått se det i funksjon. Selv om dette anlegget er bygget i Yongbyon, byen som IAEA eventuelt skal få tillatelse til å inspisere, vil det ikke være vanskelig for Nord-Korea å flytte det eller bygge nye andre steder. Man kan også skjule slike anlegg inne i fjell. Det er lite som tyder på at Nord-Korea har et oppriktig ønske om å avvikle sitt kjernevåpenprogram selv om de tillater IAEA å inspisere anleggene i Yongbyon.
Iran og Nord-Korea
Man kan lære mye om hva som skjer i Iran ved å studere Nord-Korea. Og omvendt kan man lære mye om Nord-Korea ved å studere Iran. Mange mener de har et identisk kjernevåpenprogram. At begge land lyver om hva de holder på med er åpent for enhver. Begge land kan vekselsvis forsøke å gi innrømmelser om hvor lite de har av kjernevåpenteknologi, for så kort tid senere å skryte av hva de har av teknologi som de kan true verdenssamfunnet og nabolandene med.
Om Nord-Korea har trappet ned på sitt plutonium-program for å konsentrere seg om høyanriking med sentrifuger, taler mye for at Iran kan ha satset på samme strategi. Kjernekraftverket i Bushehr, som kunne brukes til plutonium-produksjon, er satt tilbake med to år på grunn av Struxnet-viruset, og det har ogå sentrifugene. Men Iran kan fortsette i Natanz og andre steder der de vil høyanrike våpengradert uran direkte.
Det er ingen grunn for noen til å ta det som skjer med ro. Nord-Korea og Iran må holdes under oppsyn hele tiden, og det som er nødvendig må gjøres for å hindre videre produksjon av atomvåpen.







