BKI

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10079980
VG melder at saken om den 18 år gamle lesbiske skoleeleven fra Mississippi, Constance McMillen, har blitt viet stor oppmerksomhet i amerikanske medier.

Ledelsen ved Itawamba Agricultural High School fortalte McMillen at hun ville bli kastet ut hvis hun tok med seg kjæresten sin, som er en 15 år gammel jente på årets skoleball.

Da hun truet med å komme likevel ble skoleballet avlyst.

Sammen med foreningen American Civil Liberties Union, saksøkte 18-åringen skolen sin. Tirsdag ble partene enige om et forlik. Skolen betaler den lesbiske tenåringen 35 000 dollar (220 000 kroner) i erstatning. Samtidig innfører skolen en lov som gjør det ulovlig å diskriminere noen på bakgrunn av seksuell legning, melder CNN.

I tillegg til erstatningen på 220 000 kroner har McMillen fått 30 000 dollar av en anonym støttespiller til videre studier overrakt på talkshowet til den berømte talk-show vertinnen Ellen DeGeneres.

Støtten til McMillen på internett er massiv i USA for tiden. Jeg har enda ikke funnet en webside som er negativ til henne,men jeg tror de finnes. Derimot har jeg funnet noen sider som latterliggjør og håner minst en av hennes klassevenninner, som selv er 18 år som skrev et negativt innlegg om henne på Facebook etter at skoleballet ble kansellert.

Så vidt jeg vet har en kristen gruppe bestemt seg for å si ifra om at de er uenige i utviklingen av denne saken. Denne gruppen kalles nå en hatgruppe av de som støtter McMillen. De få negative røster som har kommet frem i mediene er ganske behørig brakt til taushet.

Det jeg først og fremst selv reagerer på i denne saken er hvordan skolen og McMillens klassevenninner fremstilles som dumme, ukjærlige og intolerante. Skolen har også hatt et økonomisk tap ved å måtte betale pengene som de er dømt til å betale. I tillegg er ledelsen ved skolen fremstilt i mediene som naive, dumme og ute av stand til å takle slike situasjoner.

Et annet menneske som er trukket inn i saken er det barnet på 15 år som McMillen skulle ta med seg som sin kjæreste på skoleballet. Jeg tror det er lykkes av foreldrene å trekke henne ut av saken og skjerme henne mot mediene. Men om dette lykkes i den uendelighet av nye lignende saker som vil komme opp i USA i fremtiden er usikkert.

Det er mange ting man tvinges til å tenke gjennom når man ser hvordan kampen for de homofile og lesbiskes rettigheter føres i USA.

Stadig yngre mennesker brukes i denne kampen. McMillens kjæreste er bare 15 år. Ved å trekke barn inn i denne kampen har man funnet en ny arena der nye regler må trekkes inn. Jeg har enda ikke funnet noen grundig diskusjon på internett om at hun er under den seksuelle lavalder i Missisippi som er 16 år.

Det er også blitt mye penger involvert. Tar man en sak til retten der konservative kristne institusjoner er involvert, er man garantert å vinne betydelige beløp.

Før eller siden vil det komme en motreaksjon til det vi nå ser,ikke minst på grunn av pengene og da kan det gå ut over unge mennesker under utdannelse. Det kan bli vanskelig å komme inn på de beste skolene som ofte har et konservativt syn på ekteskap og familie. Disse verdiene står fortsatt sterkt i det amerikanske samfunn og de vil finne måter å beskytte seg på mot lignende saker i fremtiden.

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Egentlig er det dette Judith Butler og Angela Davis forsøker å si. Men kan to lesbiske damer, selv om de er aldri så intelligente, forandre en bevegelse som både i Europa og USA styres av hvite homofile (white queers) i ledende politiske posisjoner som har ubegrensede økonomiske ressurser til rådighet, militærmakt og et informasjonssystem som effektivt kveler all opposisjon til det de selv mener?

Det er dette som er sakens kjerne.

Jeg går ikke mer inn i denne debatten nå. Leserne får trekke sine egne konklusjoner ved å høre på damene. Jeg er bare en som blogger og legger opp linker. Men jeg har en mistanke om at siden disse homofile gruppene som stadig får mer makt ikke lenger kan bruke de fundamentalistisk kristne og kirkene i eget land som skyteskive for å få sine saker igjennom i media og i de politisk organer bruker de nå etniske grupper i hjemlandet og folk av andre raser i utlandet.

del 1. Judith Butlers tale:

Link til YouTube video: http://www.youtube.com/watch?v=BV9dd6r361k

 
Judith Butler – I must distance myself from this complicity with racism

When I consider what it means today, to accept such an award, then I believe, that I would actually lose my courage, if i would simply accept the price under the present political conditions. … For instance: Some of the organizers explicitly made racist statements or did not dissociate themselves from them. The host organizations refuse to understand antiracist politics as an essential part of their work. Having said this, I must distance myself from this complicity with racism, including anti-Muslim racism.

We all have noticed that gay, bisexual, lesbian, trans and queer people can be instrumentalized by those who want to wage wars, i.e. cultural wars against migrants by means of forced islamophobia and military wars against Iraq and Afghanistan. In these times and by these means, we are recruited for nationalism and militarism. Currently, many European governments claim that our gay, lesbian, queer rights must be protected and we are made to believe that the new hatred of immigrants is necessary to protect us. Therefore we must say no to such a deal. To be able to say no under these circumstances is what I call courage. But who says no? And who experiences this racism? Who are the queers who really fight against such politics?

If I were to accept an award for courage, I would have to pass this award on to those that really demonstrate courage. If I were able to, I would pass it on the following groups that are courageous, here and now:

1) GLADT: Gays and Lesbians from Turkey. This is a queer migrant self-organization. This group works very successfully within the fields of multiple discrimination, homophobia, transphobia, sexism, and racism.
2) LesMigraS: Lesbian Migrants and Black Lesbians, is an anti-violence and anti-discrimination division of Lesbenberatung Berlin. It has worked with success for ten years. They work in the fields of multiple discrimination, self-empowerment, and antiracist labor.
3) SUSPECT: A small group of queers that established an anti-violence movement. They assert that it is not possible to fight against homophobia without also fighting against racism.
4) ReachOut is a councelling center for victims of rightwing extremist, racist, anti-Semitic , homophobic, and transphobic violence in Berlin. It is critical of structural and governmental violence.
Yes, and these are all groups that work in the Transgeniale CSD, that shape it, that fight against homophobia, transphobia, sexism, racism, and militarism, and that – as opposed to the commercial CSD – did not change the date of their event because of the Soccer World Cup.
I would like to congratulate these groups for their courage, and I am sorry that, under these circumstances, I am unable to accept this award.

Del 2. Angla Davis svar

Link til YouTube video: http://www.youtube.com/watch?v=T0BzKCRgnj8
Menneskerettighetsforkjemperen Angela Davis har gitt et amerikansk svar på Judith Butlers inlegg i Berlin:
“I hope Judith Butler’s refusal of the award will act as a catalyst for more discussion about the impact of racism even within groups which are considered progressive”….”that somehow people from the global south, people of colour are more homophobic than white people is a racist assumption”

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som bildet viser er ekteskap mellom like kjønn kun tillatt i noen få land (inkludert Norge). Partnerskap er tillatt i noen flere land. I dag mener mange at homofili er et fenomen først og fremst blant hvite i den vestlige verden. Åpner dette opp for rasisme?

(Knut Sørsdal) Sammenhengen mellom rasisme og homofili er for tiden sterkt debattert over hele verden. Da snakker jeg ikke om den debatt Dagsavisens journalister ynder å legge seg på hver gang en prest eller kristen leder uttaler seg om emnet homofili. Den debatten er vi ferdig med. Homofil legning er ikke det samme som rasetilhørighet.

Jeg sikter heller til den debatten som ble startet etter Berlin-Pride der Queer-filosofen Judith  Butler nektet å motta en pris , og heller tok et oppgjør med homobevegelsens medansvar for å spre “antimuslimsk rasisme”.

At hun tok dette oppgjøret i Tyskland er  ikke tilfeldig. Det var her nazismen oppsto og det er i dette landet teorien om “the white queers” – “de hvite homofile” synes å ha vakt spesiell oppmerksomhet. Nå skal det sies at den katolske kirke ikke har spart på kreftene i sine forsøk på å finne en sammenheng mellom nazismen og homobevegelsen, og mye av det som er skrevet om  en slik sammenheng kan være basert på konspirasjonsteorier. Den katolske kirke ønsker å distansere seg både fra homobevegelsen og fra nazismen.

Men når oppgjøret kommer fra  homobevegelsen selv, endog fra dens fremste og mest anerkjente analytiker, har verden funnet det vel verdt å lytte. De voldsomme negative reaksjoner på hennes uttalelser fra egne rekker burde også bidra til å forsterke mistanken om at hun virkelig har funnet et ømt punkt.

Selv om homobevegelsen utad ønsker å fremstå som en tolerant bevegelse som inkluderer alle, fungerer det ikke slik i praksis. Homobevegelsen består stort sett av hvite, selv om det finnes en del fargede i deres opptog som stadig vises på bilder. Meget sjelden finner man homofile fra Midt-Østen. Om det er homofile i Kina vet man lite om, og i Japan har man ingen tradisjon for at det finnes mennesker med homofil legning utover det at det praktiseres homoseksuelle handlinger. I Afrika, med unntak av Sør-Afrika,der det bor mange hvite, er homofili forbudt i de fleste land.

De som definerer seg selv som homofile med en homofil legning er stort sett hvite fra Nord-Europa og USA. Dermed har “White Queer” teorien vakt interesse i disse områder.

Nå kan man ikke komme bort fra at det er ulike raser representert blant homofile i Nord-Europa, men langt mindre i USA.

USA hadde debatt om homofili som et fenomen blant hvite amerikanere lenge før Judith Butler satte i gang debatten i Europa. Jeg vil skrive en artikkel om dette  siden og komme tilbake til det.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var en demonstrasjon mot homoparaden i Oslo. Her intervjuer VGTV en av demonstrantene. Debatten om homoparader har tatt seg opp i hele Europa etter Queer-filosofen Judith Butlers uttalelser under Berlin Pride.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10002326

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10002370

(Knut Sørsdal) Jeg fikk tak i Morgenbladet på lørdag og fikk se den etter hvert så beryktede artikkelen der de homofiles egen filosof Judith Butler angriper sine egne etter å ha nektet å motta en utmerkelse som hun skulle ha takket for.

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2010706259963&NL=1

Jeg siterer Morgenbladet: I stedet benyttet hun anledningen, og taletiden som var avsatt til takketalen, til å ta et oppgjør med det hun betegnet som homobevegelsens medansvar for å spre «antimuslimsk rasisme». Ikke nok med det, homofile, bifile, lesbiske og transpersoner lot seg også etter Butlers mening bruke til krigshissing, både kulturell, islamofobisk krig mot migranter, og krigene i Irak og Afghanistan.

Jeg mener dette er absolutt ikke noe dyp tenkning. Dette er noe de fleste er klar over. Men det sensasjonelle er at oppgjøret kommer fra en av de mest kjente tenkere blant de homofile.  Selv om Butler nå blir kritisert av homofile over hele verden for uttalelsene, har hennes tanker begynt å spre seg som ild i tørt gras (selv om de altså var godt kjent fra før). Professor Angela Davis, kjent som en sentral og kontroversiell deltager i den amerikanske borgerrettighetskampen har også kastet seg inn i debatten.

Man kritiserer den konfronterende og stigmatiserende linjen de homofile har lagt seg på overfor de homofobe som i dag vesentlig er sterkt religøse mennesker.

Morgenbladet skriver at det var da gruppen “Queers Against Israeli Apartheid” ble nektet å delta i paraden i Toronto for en måned siden at bråket startet. Med ett var homoparadene ikke lenger del av en avpolitisk homokamp.

Jeg mener selv at om en gruppe homofile vil støtte eller ikke støtte Israel i Apartheid-saken, skal de kunne gjøre det. Men vi kan ikke se bort fra at de vil gi muslimene påskudd til å fortsette kampen mot det israelske regimet i dag ikke begge tilfeller. “Queers Against Israel Apartheid” støtter heller ikke de religiøse partiene i Israel som tidligere har samarbeidet med muslimene i Jerusalem for å stoppe homoparadene.

Dette og andre ting som har skjedd rundt homoparadene de siste ukene viser at de ikke er uten politisk betydning, og at de utrykker meninger som kan ha direkte innvirkning på krigen i Midt-Østen. Det er dette Butler har sagt fra om på en så tydelig måte at det ikke kan misforståes, og det må man ta på alvor.

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10001079  Iran tilbyr militæreskorte .

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10001071  Tyrkiske aviser viser blodige, israelske soldater på konvoien

Er en bra video på http://www.youtube.com/watch?v=8SIPb8PuMnA . Den viser litt av bakgrunnen for det scenarioet Israel nå møter. Du kan se flere videoer på http://bki.net/israel . Vi har Hizbollah i nord som får stadig flere bomber, Hamas i sør som nå ønsker å bryte blokaden for å få inn våpen , og Iran i nord og øst som vil klare seg med et par kjernefysiske våpen for å bli en virkelig stor trussel mot hele landet. Syria ønsker også krig med Israel. Da sitter Israel i et knipetak.

Klagen fra verdenssamfunnet gjør nok svært lite inntrykk på israelerne i forhold til de farene de nå står innfor. De ulike områders beliggenhet kan studeres på vedlagte kart. Israel blir ikke særlig stort i forhold til de store landene som nå truer dets eksistens. Les flere artikler på http://antisemittisme.no      

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Linker: Nytt Gaza skip på veg
Det norske folk vil ha Israel boikott
Pågrepne aktivister på vei hjem

 (Knut Sørsdal) Det kan se ut som det går mot en ny krig i Midt-Østen. Krig i Midt-Østen starter gjerne med noe som skjer med mediene. Aktivistene på skipet som skulle bryte Gaza-blokaden hadde det mål å skape et mediabilde av Israel som en provokatør. De kunne gått  frivillig i havn i Ashdod og fraktet varene med biler derfra dersom de bare hadde hatt et ønske om å hjelpe befolkningen i Gaza. Det ville også åpnet opp for at fremtidige nødhjelpsendinger kunne kommet inn i tillegg til de store mengdene Israel transporterer inn til Gaza hver dag.

Men de valgte å sette seg til motverge, og opnådde det egentlige målet: Å starte en internasjonal svertekampanje av det israelske regime. Det lyktes de med.

Man kan ikke lenger holde skjult at islamsk jihad bidrar med den kraftigste og mest truende form for fiendtlighet mot Israel og jødene. De regisserer bakholdsangrep og bruker levende skjold i klassisk jihad-tradisjon.  Flere av disse levende  skjoldene kommer fra Norge.  Og de finner støtte  hos våre stortingspolitikere.

Dette mediestuntet som er satt i gang, og som forsetter er  iscenesatt av Iran-støttede terrorister fra Gaza. Tyrkia  kamuflerer det  som ”humanitær bistand” og ”nødhjelp” og får dermed bl.a. norsk politisk og økonomisk støtte.  I bakgrunnen kan ligge et utvidet politisk samarbeid mellom Iran og Syria,  der ønsket er å svekke Israel og trekke inn Tyrkia.

Man skal ha et temmelig snevert politisk gangsyn dersom man ikke forstår at det ligger militærpolitiske føringer bak de skipene som la i vei mot Gaza tidligere i uken ikke bare mellom IHH i Tyrkia og Hamas i Gaza, men også på et høyere politisk plan. Om det ikke var åpent snakket om,  var det noe som lå i kortene.

I en mulig kommende regional krig vil en koalisjon hvor bl.a. Iran, Syria og Tyrkia, støttet av europeiske politikere, massemedier, aktive leninister og ”fredsaktivister” i Hamas og Hizbollah, øve et sterkt press på Norge for å gå mer aktivt ut mot Israel.  Statsminister Stoltenberg og utenriksminister Støre er allerede langt ute på feil side, sammen med SV.

Dette er også en ny situasjon for Norge, og det er grunn til å tenke gjennom det man gjør. Vi må være klar over at araberne som stort sett kontinuerlig har ført krig mot Israel i over 60 år, ikke har vunnet noe på dette. Tvert imot har den arabiske sivilbefolkning lidd store tap både når det har vært åpen krig og når krigen har vært ført som “Intifada”.

Det eneste utfallet har vært at Israel har blitt tvunget til å utvide sitt område for å beskytte  områder de allerede har. Araberne har ikke  selv forstått dette, men vi i Norge har kunnet følge med på det og konstatere det. Nå ser araberne en mulighet til ved hjelp av europeisk og norsk støtte å ta tilbake alt de har mistet, og vil provosere israelerne inn i nye krigshandlinger.

Den overfor nevnte koalisjon er nå i ferd med å bryte blokaden av Gaza. Dette vil gjøre det mulig for Iran og Syria å komme inn til Hamas-styret i Gaza med militære forsyninger, slik at de kan gjenoppta bombingen av Israel.

Israel kommer til å forhindre dette på et så tidlig stadium som mulig, men pga fadesen med deres første forsøk kan de komme til å vente inntil våpen allerede er brakt inn til Gaza fra Tyrkia.  Da kan en ny krig allerede være i gang som Norge vil trekkes inn i.

Denne krigen vil koalisjonen tape, med store lidelser for sivilbefolkningen på begge sider.  Verken Syria, Tyrkia eller Iran er sterke nok til å rokke ved den militære maktposisjonen Israel har i Midt-Østen. Israel vil bli nødt til å okkupere nye områder mot Syria  og det motsatte av koalisjonens hensikt, å svekke Israel militært, vil skje. Israel blir sterkere enn før.

Det er naivt av norske politikere å tro at de kan diktere hvilke beslutninger Israel skal gjøre når de kjemper for sin eksistens i et område som er blitt mer farlig og mer uoversiktlig med årene. Det hadde vært mye bedre om Norge hadde spilt på lag med de israelske myndighetene og brukt sin innflytelse til å legge press på araberne til å gjøre det samme.

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(Knut Sørsdal) “De intellektuelle” kalles de som har et reflektert forhold til tilværelsen. Som regel har de et annet syn på livet enn det som er politisk korrekt og alment akseptert.  Jeg var med i Studentersamfunnet i Oslo rundt 1980- tallet. Der var det veldig mange debatter om livssyn og det ideologiske bakteppet kunne være noe snevert.

Fordi studentene hadde troen på seg selv kalte de seg for ”de intellektuelle”  og “venstreradikalerne”. Mye ble fortsatt begrunnet med Marxismen. Man lo fortsatt av bedehuskristendom og fundamentalismen, og når ordet “de intellektuelle” ikke klang godt nok kalte man seg også opposisjonelle. Fundamentalistene – særlig de som kom fra  Vestlandet og Sørlandet ble kalt båstenkere.

I dag tror jeg rollene er byttet om. De kristne fundamentalistene har blitt intellektuelle, og siden de som regel er i opposisjon til det som er politisk korrekt blir de også opposisjonelle. Mønsteret fra min tid i Studentersamfunnet i Oslo er det samme. De venstreradikale – desom i dag kalles kulturradikalerne – kunne ha egne meninger om mangt og mye, og siden de som regel var i opposisjon måtte alt de sa begrunnes nøye. I dag trenger de det ikke lenger. Nå styrer de debatten på NRK, skriver lederne i Dagbladet og redigerer Dagsavisen. De er blitt båstenkere.

I dag er det de kristne fundamentalistene som må gjøre det kulturradikalerne måtte for 30 år siden. I møte med det som er alment akseptert kan de knapt åpne munnen eller skrive en setning uten å veie sine ord på gullvekt. Alt som kommer fra dem blir analysert, latterliggjort eller hånet. Dermed tvinges de også til å tenke – hele tiden.

De kristne fundamentalistene er også den eneste gruppen utenom muslimene som er mange nok og har styrke nok til å stille seg bak opposisjonelle tanker når de dukker opp. En av disse kan f.eks. være filosofen Nina Karin Monsens angrep på det nye ekteskapsloven. Nabintu Herland er en annen dame som kaster frem nye og farlige tanker i samfunnsdebatten som egentlig er de samme som var almene for tredve år siden og i alle år før det. I dag må disse damene begrunne sine meninger på en sofistikert og avansert måte for ikke å bli helt overkjørt av media. Derfor kan de med rette kalles “de intellektuelle”. Og det kan også de som støtter dem gjøre. Og det bør man være litt stolt av.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=589490

(Knut Sørsdal) Demo-appellanten Mohyeldeen Mohammad studiested er vist i en artikkel i VG – denne gang til skrekk og advarsel. Man vet at det muslimske brorskap drev infiltrasjon ved dette studiestedet for 20-30 år siden. Etter det har de Saudi-arabiske studiesteder blitt mer moderate. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet. Islam er - så vidt jeg vet - mer moderat i Saudi-Arabia enn andre steder i Midt-Østen, og det er god grunn til å tro at myndighetene ville slått ned på en radikalisering av lærerstaben.

Det som er Universitetet i Oslos anliggende når det gjelder universitetene i Midt-Østen gjelder radikalisering av de universiteter de støtter og også er med på bygge ut. Og her finner vi mye man kunne og burde se nærmere på. Da tenker jeg på universitetene på Vestbredden og universitetet i Gaza. Det er på disse institusjonene man finner et stadig sterkere nærvær av det muslimske brorskap, noe som også er blitt dokumentert. Universitetet i Oslo har sett gjennom fingrene med dette i mange år, fordi disse universitetene er hjertebarnet til norske politikere på venstresiden.

Det har ikke vært populært  å si ifra om dette i Norge. Og når VG nå tar opp en sak om et universitet i Saudi-Arabia som er langt mer moderat, virker det litt underlig. Er det ikke snart på tide å fortelle om de steder det virkelig er radikalisering?

Jeg kan vanskelig forestille meg at norske media ville si ifra om hva som skjer med universitetene på Vestbredden, da det er politisk ukorrekt å gjøre det. Vi får sikkert en debatt i Stortinget nå om universitetene i Saudi-Arabia og andre steder. Men en debatt om de universiteter som får pengestøtte fra Norge og ligger på Vestbredden, vil det fortsatt være bare de kristen-konservative media som tar opp.

Man tvinges nesten til å spørre: er det først når det kommer studenter fra universiteter i Midt-Østen som uttaler noe som kan oppfattes som trusler mot Norge at det reageres? Er det fordi disse instusjonene ligger så langt unna at vi ikke bryr oss, og er det fordi de truer Israel at vi ikke er interressert?

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589382
- Nå er det grunn for Norge til å være urolig (VG)
Se film med Knut Sørsdal fra UIO: http://www.youtube.com/watch?v=WDCAY8E0BCE

(Knut Sørsdal) Det kan se ut som den dialog som er startet mellom kristne og muslimer ved Universitetet i Oslo (UIO) har skikkelig blitt satt på prøve den siste uken. Når flere tusen muslimer låner Universitetsplassen i Oslo sentrum, må man regne med at det som kommer frem i talene der utrykker hva mange muslimer mener. Faktisk tror jeg også dette er tilfellet. Jeg tror muslimene er skuffet og oppgitt over de kristne i Norge, en skuffelse som etterhvert har spredt seg til deres syn på hele samfunnet. Når kjendiser og politikere nå står frem i media og beklager de uttalelser som gjøres av deres egne trosfeller, betyr ikke dette at muslimer i sin alminnelighet ville gjort dette.

De som startet dialogen ved UIO og som ga muslimene tilgang til å bruke Universitetet i Oslo som sitt fora er først og fremst de liberale studentorganisasjonene som støtter homofile prester, har ingen restriksjoner når det gjelder alkohol og som støtter regjeringens nye ekteskapslov. Det er også disse organisasjoner som har hatt tyngde utad ved UIO, mens andre grupperinger som bl.a. Studentlaget  som ikke ønsket noe utvidet samarbeide med en nyansatt homofil prest for noen år siden, er blitt marginalisert.

Den kristendomsform muslimene er blitt møtt  med ved UIO er derfor homofile prester, et fritt forhold til alkohol og ingen styring på det seksuelle området som er et kultursjokk av dimensjoner  for mennesker med bakgrunn fra land som Irak, Iran og Afghanistan. Samtidig har media latterliggjort, usynliggjort, skremt til taushet enhver kristen som har sagt fra om dette.

Det er klart at den dialogen som skulle vært ført mellom de kristne og muslimene ved UIO har ført muslimene inn i isolasjon. Muslimene vet ikke at det finne kristne mennesker, faktisk hele norske kirkesamfunn som tar avstand fra homofili og som har avholdsstandpunkt. De er skeptiske til kristne som de ser på som vantro og blasfemikere og motstandere av islam. Jeg tror det derfor vil være umulig for de som i starten ønsket  dialogen å fortsette den. Nå må nye folk på banen!

På samme tid ser vi at de kristne som kunne fått respekt blant muslimene ikke har gått inn i dialog. De har satset på å forkynne evangeliet for dem, først og fremst ved å undervise i basis-kristendom bl.a. gjennom alpha-kurset. At dette har vært mulig å komme i gang med blant muslimene skyldes at så mange muslimer har kommet som asylsøkere til Norge de siste årene og har ønsket denne lærdommen for å kunne stå sterkere når en eventuell asylsøknad skal innvilges. Det er dette siste som kom som en overraskelse på de som startet dialogen ved UIO. De hadde ikke forestilt seg at et stort antall muslimer ikke først og fremst ønsket dialog, men faktisk ønsket å konverte til kristen tro, eller i hvert fall lære så mye som mulig om kristen tro kortest mulig tid. Disse var gått lei av Islam, og mange var på flukt bort fra den, med livet som innsats.

Hva som vil skje ved UIO fremover er det ikke så lett å si. Men ihvertfall må de kristne som ønsker dialog også forstå at deres eget liv og deres holdning til de saker som oppleves som konfliktsaker for muslimene spiller inn når de tar kontakt med muslimer. Homofile og homofilivennlige prester har ingen troverdighet blant muslimer. Venter man at en muslim skal kaste sitt syn på ekteskapet som en instusjon mellom mann og kvinne overbord for å samtale, når man ikke frem. Å invitere en muslim til en fest for kristne der det serveres alkohol er svært dumt.

For folk i sin alminnelighet kan slike ting oppleves som bagateller, men for muslimene er det ikke det. De møter et samfunn som tilsynelatende har kastet alle normer som tidligere har vært knyttet til religiøs tro overbord, untatt noen få grunnleggende krav som er knyttet til menneskerettighetene. De få miljøene i dag som muslimene kan forstå litt av og forholde seg til er de som fremdeles har litt av pietisme og “den gamle moralen” i behold, f.eks. bedehusmiljøene. Så da er det vel på tide at disse kommer på banen – også ved UIO.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Muslimene demonstrerer http://www.youtube.com/watch?v=W7_6XYJjbPI

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584175

Muslimene i Oslo er på offensiven. Bakgrunnen er at noen karikaturer som fremstiller Muhammad som en gris er blitt publisert i Dagbladet. Dette er en alvorlig sjikane av mulismenes store profet, og er også en svært barnslig og lite gjennomtenkt handling. Men selv om Dagbladet har gjort noe dumt gir muslimenes reaksjon på handlingen grunn til ettertanke.

Ytringsfriheten er i de vestlige land like hellig for journalistene som  profetene er hellige for de religiøse i de muslimske miljøene. Dermed får man en kollisjon mellom ulike verdisett som viser hvor langt man fortsatt står fra hverandre i tenkesett.

På Universitetsplassen i Oslo advarte en av talerne om at det kunne skje et 11 september på norsk jord dersom hetsen fortsatte. Nå man kan si at muslimene er de brutale i denne sammenheng, og de som oppfordrer til eller advarer mot vold,  mens journalistene er de fredelige. Men det er ikke nødvendigvis helt korrekt. Muslimene sloss mot det vestlige tenkesett, som de føler seg krenket av gjennom selvmordsbombere og gjennom å legge press på mediene gjennom trusler.

Men de vestlige journalister støtter krigene i Afghanistan og Irak, som ved flere anledninger er blitt begrunnet som nødvendige kriger for demokratiet der ytringsfrihet spiller en nøkkelrolle.

En gruppe som ikke er blitt trukket frem i urolighetene i hovedstaden den siste uken, og som ser på utviklingen med stor uro er den store gruppen asylsøkere fra Midt-Østen som har blitt kristne. Det dreier seg om flere hundre mennesker som har vært forfulgt for sin tro i Irak og Afghanistan. Noen av dem har så vidt overlevd drapsforsøk fra sine egne slektninger. Islam tillater ikke en muslim å gå over til en annen religion. Når en muslim blir kristen vil slektningene se på det som en plikt å ta livet av vedkommende, og flere av de som har flyktet til Norge har så vidt unngått døden.

Det er disse som er de store taperne i det som skjer i Oslo i disse dager. Utenriksdepartementet strammer inn på å gi oppholdstillatelse på religiøst grunnlag, og urolighetene bidrar til å skape en atmosfære i byen der man ikke ønsker flere innvandrere fra Midt-Østen. Gaza-demonstrasjonene for et år siden, der hundrevis av arabisk ungdom knuste vinduer langs Karl Johans gate og brente bål i gatene, har også bidratt i negativ retning.

Det er trist at de som på en ærlig og oppriktig måte har valgt å følge sin tro som kristen og som har lidd betydelig for dette, nå skal få det verre enn noen gang. Siw Jensen har helt rett når hun undrer seg over at de samme menneskene som har flyktet fra land som undertrykker dem nå går på barrikadene her i Norge for å innføre det samme diktaturet her som de har flyktet fra.

Men dette gjelder altså ikke de som har gått over til den kristne tro, og kommet hit til Norge. De ønsker ikke at de tradisjoner som skaper de vanskelige forholdene i Midt-Østen, skal innføres i Norge. De kjemper faktisk mot dem med livet som innsats. De er de egentlige taperne i den utviklingen vi ser i dag. Og deres sak burde blitt mer kjent.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende