BKI

Nord-Korea har åpnet for inspeksjoner i byen Yongbyon, men de har mange flere byer der de har ulike typer kjernekraft virksomhet. Kartet viser byer i Nord-Korea - ikke spesifiserte kjerneanlegg.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10012613 Sør-Korea viser militære muskler
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10012566 Kina ber Nord Korea åpne for atominspeksjon
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10036917 Nord-Korea vil tillate atominspeksjoner

(Knut Sørsdal) Etter hendelsene i Gulehavet under innledningen av juleuken kan det se ut som situasjonen på Korea-halvøya har gått inn i en roligere fase. Det som kunne utvikle seg til en kjernefysisk katastrofe endte tilsynelatende godt. Samtidig må verdenssamfunnet fortsette å arbeide for nedrustning i denne del av verden, og da må man se realistisk på situasjonen. Det er et skritt i riktig retning når Nord-Korea lar det internasjonale Atom Energi byrået IAEA inspisere kjernekraftverket i Yongbyon, men vi vet at det har man gjort før, for så plutselig å kaste kontrollørene ut. Nord-Korea har ikke klart å skjule at de ikke bare har et kjernekraftverk i Yongbyon, men også et produksjonsanlegg for kjernevåpen i nærheten som omdanner brenselsstaver fra kjernekraftverket til plutonium som brukes i atomvåpenproduksjonen.

 Man må kunne spørre seg om denne plutselige åpenhet for IAEA skjuler noe. Et produksjonsanlegg for plutonium kan man ikke så lett gjemme. Har Nord-Korea forstått at de ikke lenger kan skjule sin plutonium produksjon og velger å gjøre det åpent, eventuelt avslutte det, fordi de har klart å utvikle teknologi som høyanriker uran gjennom sentrifuger? Mye taler for at Nord-Korea er i ferd med å føre sin kjernevåpenindustri over i en ny form, som er mer effektiv og enklere å skjule.

At de har utviklet sin atomteknologi har landet heller ikke lagt skjul på. Et nytt anlegg for høyanriking av uran gjennom sentrifuger har imponert de få vestlige politikere som har fått se det i funksjon. Selv om dette anlegget er bygget i Yongbyon, byen som IAEA eventuelt skal få tillatelse til å inspisere, vil det ikke være vanskelig for Nord-Korea å flytte det eller bygge nye andre steder. Man kan også skjule slike anlegg inne i fjell. Det er lite som tyder på at Nord-Korea har et oppriktig ønske om å avvikle sitt kjernevåpenprogram selv om de tillater IAEA å inspisere anleggene i Yongbyon.

Iran og Nord-Korea

Man kan lære mye om hva som skjer i Iran ved å studere Nord-Korea. Og omvendt kan man lære mye om Nord-Korea ved å studere Iran. Mange mener de har et identisk kjernevåpenprogram. At begge land lyver om hva de holder på med er åpent for enhver. Begge land kan vekselsvis forsøke å gi innrømmelser om hvor lite de har av kjernevåpenteknologi, for så kort tid senere å skryte av hva de har av teknologi som de kan true verdenssamfunnet og nabolandene med.

Om Nord-Korea har trappet ned på sitt plutonium-program for å konsentrere seg om høyanriking med sentrifuger, taler mye for at Iran kan ha satset på samme strategi. Kjernekraftverket i Bushehr, som kunne brukes til plutonium-produksjon, er satt tilbake med to år på grunn av Struxnet-viruset, og det har ogå sentrifugene. Men Iran kan fortsette i Natanz og andre steder der de vil høyanrike våpengradert uran direkte.

Det er ingen grunn for noen til å ta det som skjer med ro. Nord-Korea og Iran må holdes under oppsyn hele tiden, og det som er nødvendig må gjøres for å hindre videre produksjon av atomvåpen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10036921:

Øya Yeonpyeong ligger rett sør for grensen mellom Nord og Sør-Korea. Nord-Korea mener øya tilhører dem.

Militærøvelsen i Gulehavet er avsluttet

(Knut Sørsdal) En militærøvelse i Gulehavet utenfor Korea-halvøya som kunne fått fatale konsekvenser for hele verden er avsluttet og verden kan puste lettet ut. De fleste vil nok se på det som skjedde som tilfeldigheter som førte til en lykkelig utgang på en vanskelig situasjon. Men når man i ettertid vil se på det som skjedde, er det alltid mulighet for tolkning.

Situasjonen har likhetspunkter med Cuba-krisen i 1962. Denne krisen blir sett på som en konfrontasjon mellom Kennedy og Krutsjov der sistnevnte trakk seg ut da han innså at USA var sterkere militært. Kristne tolker hendelsen som et guddommelig mirakel, og det er en del detaljer i hendelsesforløpet som det enda ikke er gitt noe forklaring på. Gud grep inn.

At noe lignende har skjedd i Gulehavet denne gang er det enda sterkere indikasjoner på enn under Cuba-krisen. At tåken la seg tykk over Gulehavet akkurat på det tidspunkt og det sted der den sør-koreanske og amerikanske militærøvelsen skulle gjennomføres, nemlig øya Yeonpyeong, kan tolkes som en tilfeldighet. Men det kan også tolkes som et guddommelig inngrep. Det dårlige været ga Sikkerhetsrådet mulighet til å komme sammen. Der viste det seg at Nord-Korea hadde en viss grad av støtte hos Russland og Kina.

Dette kan ha fått USA til å besinne seg når øvelsen skulle gjennomføres. Men en annen ting er at den dagen øvelsen skulle gjennomføres innleder juleuken. Både Sør-Korea og USA har tradisjon for å se på denne uken som en fredens uke. Uken peker hen til Jesu fødsel og i kristen tro innebærer denne hendelsen mulighet for fred i verden.

Dette siste har ganske sikkert hatt betydning for hvordan situasjonen utviklet seg. Under første og andre verdenskrig så vi flere eksempler på at krigshandlingene stanset opp under juleuken. Dette faktum kan ha roet gemyttene mye under dagens hendelser. I denne forbindelse har den kristne tradisjon og kultur hatt betydning.

Det dårlige været kan tolkes som en tilfeldighet eller et Guds under. Men juleukens betydning kan ikke tolkes. Den er et faktum, og er et bevis på at kristen tro er med på å bidra til fred i verden. Og har det virkelig vært slik, at denne gang så vi et guddommelig mirakel som hindret en katastrofe, kan vi vente at situasjonen vil roe seg i en tid fremover. Hvorvidt det vil føre til fred i regionen avhenger av de land som har innflytelse i området og av oss som ber for fred.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10001079  Iran tilbyr militæreskorte .

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10001071  Tyrkiske aviser viser blodige, israelske soldater på konvoien

Er en bra video på http://www.youtube.com/watch?v=8SIPb8PuMnA . Den viser litt av bakgrunnen for det scenarioet Israel nå møter. Du kan se flere videoer på http://bki.net/israel . Vi har Hizbollah i nord som får stadig flere bomber, Hamas i sør som nå ønsker å bryte blokaden for å få inn våpen , og Iran i nord og øst som vil klare seg med et par kjernefysiske våpen for å bli en virkelig stor trussel mot hele landet. Syria ønsker også krig med Israel. Da sitter Israel i et knipetak.

Klagen fra verdenssamfunnet gjør nok svært lite inntrykk på israelerne i forhold til de farene de nå står innfor. De ulike områders beliggenhet kan studeres på vedlagte kart. Israel blir ikke særlig stort i forhold til de store landene som nå truer dets eksistens. Les flere artikler på http://antisemittisme.no      

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Linker: Nytt Gaza skip på veg
Det norske folk vil ha Israel boikott
Pågrepne aktivister på vei hjem

 (Knut Sørsdal) Det kan se ut som det går mot en ny krig i Midt-Østen. Krig i Midt-Østen starter gjerne med noe som skjer med mediene. Aktivistene på skipet som skulle bryte Gaza-blokaden hadde det mål å skape et mediabilde av Israel som en provokatør. De kunne gått  frivillig i havn i Ashdod og fraktet varene med biler derfra dersom de bare hadde hatt et ønske om å hjelpe befolkningen i Gaza. Det ville også åpnet opp for at fremtidige nødhjelpsendinger kunne kommet inn i tillegg til de store mengdene Israel transporterer inn til Gaza hver dag.

Men de valgte å sette seg til motverge, og opnådde det egentlige målet: Å starte en internasjonal svertekampanje av det israelske regime. Det lyktes de med.

Man kan ikke lenger holde skjult at islamsk jihad bidrar med den kraftigste og mest truende form for fiendtlighet mot Israel og jødene. De regisserer bakholdsangrep og bruker levende skjold i klassisk jihad-tradisjon.  Flere av disse levende  skjoldene kommer fra Norge.  Og de finner støtte  hos våre stortingspolitikere.

Dette mediestuntet som er satt i gang, og som forsetter er  iscenesatt av Iran-støttede terrorister fra Gaza. Tyrkia  kamuflerer det  som ”humanitær bistand” og ”nødhjelp” og får dermed bl.a. norsk politisk og økonomisk støtte.  I bakgrunnen kan ligge et utvidet politisk samarbeid mellom Iran og Syria,  der ønsket er å svekke Israel og trekke inn Tyrkia.

Man skal ha et temmelig snevert politisk gangsyn dersom man ikke forstår at det ligger militærpolitiske føringer bak de skipene som la i vei mot Gaza tidligere i uken ikke bare mellom IHH i Tyrkia og Hamas i Gaza, men også på et høyere politisk plan. Om det ikke var åpent snakket om,  var det noe som lå i kortene.

I en mulig kommende regional krig vil en koalisjon hvor bl.a. Iran, Syria og Tyrkia, støttet av europeiske politikere, massemedier, aktive leninister og ”fredsaktivister” i Hamas og Hizbollah, øve et sterkt press på Norge for å gå mer aktivt ut mot Israel.  Statsminister Stoltenberg og utenriksminister Støre er allerede langt ute på feil side, sammen med SV.

Dette er også en ny situasjon for Norge, og det er grunn til å tenke gjennom det man gjør. Vi må være klar over at araberne som stort sett kontinuerlig har ført krig mot Israel i over 60 år, ikke har vunnet noe på dette. Tvert imot har den arabiske sivilbefolkning lidd store tap både når det har vært åpen krig og når krigen har vært ført som “Intifada”.

Det eneste utfallet har vært at Israel har blitt tvunget til å utvide sitt område for å beskytte  områder de allerede har. Araberne har ikke  selv forstått dette, men vi i Norge har kunnet følge med på det og konstatere det. Nå ser araberne en mulighet til ved hjelp av europeisk og norsk støtte å ta tilbake alt de har mistet, og vil provosere israelerne inn i nye krigshandlinger.

Den overfor nevnte koalisjon er nå i ferd med å bryte blokaden av Gaza. Dette vil gjøre det mulig for Iran og Syria å komme inn til Hamas-styret i Gaza med militære forsyninger, slik at de kan gjenoppta bombingen av Israel.

Israel kommer til å forhindre dette på et så tidlig stadium som mulig, men pga fadesen med deres første forsøk kan de komme til å vente inntil våpen allerede er brakt inn til Gaza fra Tyrkia.  Da kan en ny krig allerede være i gang som Norge vil trekkes inn i.

Denne krigen vil koalisjonen tape, med store lidelser for sivilbefolkningen på begge sider.  Verken Syria, Tyrkia eller Iran er sterke nok til å rokke ved den militære maktposisjonen Israel har i Midt-Østen. Israel vil bli nødt til å okkupere nye områder mot Syria  og det motsatte av koalisjonens hensikt, å svekke Israel militært, vil skje. Israel blir sterkere enn før.

Det er naivt av norske politikere å tro at de kan diktere hvilke beslutninger Israel skal gjøre når de kjemper for sin eksistens i et område som er blitt mer farlig og mer uoversiktlig med årene. Det hadde vært mye bedre om Norge hadde spilt på lag med de israelske myndighetene og brukt sin innflytelse til å legge press på araberne til å gjøre det samme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(Knut Sørsdal) “De intellektuelle” kalles de som har et reflektert forhold til tilværelsen. Som regel har de et annet syn på livet enn det som er politisk korrekt og alment akseptert.  Jeg var med i Studentersamfunnet i Oslo rundt 1980- tallet. Der var det veldig mange debatter om livssyn og det ideologiske bakteppet kunne være noe snevert.

Fordi studentene hadde troen på seg selv kalte de seg for ”de intellektuelle”  og “venstreradikalerne”. Mye ble fortsatt begrunnet med Marxismen. Man lo fortsatt av bedehuskristendom og fundamentalismen, og når ordet “de intellektuelle” ikke klang godt nok kalte man seg også opposisjonelle. Fundamentalistene – særlig de som kom fra  Vestlandet og Sørlandet ble kalt båstenkere.

I dag tror jeg rollene er byttet om. De kristne fundamentalistene har blitt intellektuelle, og siden de som regel er i opposisjon til det som er politisk korrekt blir de også opposisjonelle. Mønsteret fra min tid i Studentersamfunnet i Oslo er det samme. De venstreradikale – desom i dag kalles kulturradikalerne – kunne ha egne meninger om mangt og mye, og siden de som regel var i opposisjon måtte alt de sa begrunnes nøye. I dag trenger de det ikke lenger. Nå styrer de debatten på NRK, skriver lederne i Dagbladet og redigerer Dagsavisen. De er blitt båstenkere.

I dag er det de kristne fundamentalistene som må gjøre det kulturradikalerne måtte for 30 år siden. I møte med det som er alment akseptert kan de knapt åpne munnen eller skrive en setning uten å veie sine ord på gullvekt. Alt som kommer fra dem blir analysert, latterliggjort eller hånet. Dermed tvinges de også til å tenke – hele tiden.

De kristne fundamentalistene er også den eneste gruppen utenom muslimene som er mange nok og har styrke nok til å stille seg bak opposisjonelle tanker når de dukker opp. En av disse kan f.eks. være filosofen Nina Karin Monsens angrep på det nye ekteskapsloven. Nabintu Herland er en annen dame som kaster frem nye og farlige tanker i samfunnsdebatten som egentlig er de samme som var almene for tredve år siden og i alle år før det. I dag må disse damene begrunne sine meninger på en sofistikert og avansert måte for ikke å bli helt overkjørt av media. Derfor kan de med rette kalles “de intellektuelle”. Og det kan også de som støtter dem gjøre. Og det bør man være litt stolt av.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=589490

(Knut Sørsdal) Demo-appellanten Mohyeldeen Mohammad studiested er vist i en artikkel i VG – denne gang til skrekk og advarsel. Man vet at det muslimske brorskap drev infiltrasjon ved dette studiestedet for 20-30 år siden. Etter det har de Saudi-arabiske studiesteder blitt mer moderate. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet. Islam er - så vidt jeg vet - mer moderat i Saudi-Arabia enn andre steder i Midt-Østen, og det er god grunn til å tro at myndighetene ville slått ned på en radikalisering av lærerstaben.

Det som er Universitetet i Oslos anliggende når det gjelder universitetene i Midt-Østen gjelder radikalisering av de universiteter de støtter og også er med på bygge ut. Og her finner vi mye man kunne og burde se nærmere på. Da tenker jeg på universitetene på Vestbredden og universitetet i Gaza. Det er på disse institusjonene man finner et stadig sterkere nærvær av det muslimske brorskap, noe som også er blitt dokumentert. Universitetet i Oslo har sett gjennom fingrene med dette i mange år, fordi disse universitetene er hjertebarnet til norske politikere på venstresiden.

Det har ikke vært populært  å si ifra om dette i Norge. Og når VG nå tar opp en sak om et universitet i Saudi-Arabia som er langt mer moderat, virker det litt underlig. Er det ikke snart på tide å fortelle om de steder det virkelig er radikalisering?

Jeg kan vanskelig forestille meg at norske media ville si ifra om hva som skjer med universitetene på Vestbredden, da det er politisk ukorrekt å gjøre det. Vi får sikkert en debatt i Stortinget nå om universitetene i Saudi-Arabia og andre steder. Men en debatt om de universiteter som får pengestøtte fra Norge og ligger på Vestbredden, vil det fortsatt være bare de kristen-konservative media som tar opp.

Man tvinges nesten til å spørre: er det først når det kommer studenter fra universiteter i Midt-Østen som uttaler noe som kan oppfattes som trusler mot Norge at det reageres? Er det fordi disse instusjonene ligger så langt unna at vi ikke bryr oss, og er det fordi de truer Israel at vi ikke er interressert?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589382
- Nå er det grunn for Norge til å være urolig (VG)
Se film med Knut Sørsdal fra UIO: http://www.youtube.com/watch?v=WDCAY8E0BCE

(Knut Sørsdal) Det kan se ut som den dialog som er startet mellom kristne og muslimer ved Universitetet i Oslo (UIO) har skikkelig blitt satt på prøve den siste uken. Når flere tusen muslimer låner Universitetsplassen i Oslo sentrum, må man regne med at det som kommer frem i talene der utrykker hva mange muslimer mener. Faktisk tror jeg også dette er tilfellet. Jeg tror muslimene er skuffet og oppgitt over de kristne i Norge, en skuffelse som etterhvert har spredt seg til deres syn på hele samfunnet. Når kjendiser og politikere nå står frem i media og beklager de uttalelser som gjøres av deres egne trosfeller, betyr ikke dette at muslimer i sin alminnelighet ville gjort dette.

De som startet dialogen ved UIO og som ga muslimene tilgang til å bruke Universitetet i Oslo som sitt fora er først og fremst de liberale studentorganisasjonene som støtter homofile prester, har ingen restriksjoner når det gjelder alkohol og som støtter regjeringens nye ekteskapslov. Det er også disse organisasjoner som har hatt tyngde utad ved UIO, mens andre grupperinger som bl.a. Studentlaget  som ikke ønsket noe utvidet samarbeide med en nyansatt homofil prest for noen år siden, er blitt marginalisert.

Den kristendomsform muslimene er blitt møtt  med ved UIO er derfor homofile prester, et fritt forhold til alkohol og ingen styring på det seksuelle området som er et kultursjokk av dimensjoner  for mennesker med bakgrunn fra land som Irak, Iran og Afghanistan. Samtidig har media latterliggjort, usynliggjort, skremt til taushet enhver kristen som har sagt fra om dette.

Det er klart at den dialogen som skulle vært ført mellom de kristne og muslimene ved UIO har ført muslimene inn i isolasjon. Muslimene vet ikke at det finne kristne mennesker, faktisk hele norske kirkesamfunn som tar avstand fra homofili og som har avholdsstandpunkt. De er skeptiske til kristne som de ser på som vantro og blasfemikere og motstandere av islam. Jeg tror det derfor vil være umulig for de som i starten ønsket  dialogen å fortsette den. Nå må nye folk på banen!

På samme tid ser vi at de kristne som kunne fått respekt blant muslimene ikke har gått inn i dialog. De har satset på å forkynne evangeliet for dem, først og fremst ved å undervise i basis-kristendom bl.a. gjennom alpha-kurset. At dette har vært mulig å komme i gang med blant muslimene skyldes at så mange muslimer har kommet som asylsøkere til Norge de siste årene og har ønsket denne lærdommen for å kunne stå sterkere når en eventuell asylsøknad skal innvilges. Det er dette siste som kom som en overraskelse på de som startet dialogen ved UIO. De hadde ikke forestilt seg at et stort antall muslimer ikke først og fremst ønsket dialog, men faktisk ønsket å konverte til kristen tro, eller i hvert fall lære så mye som mulig om kristen tro kortest mulig tid. Disse var gått lei av Islam, og mange var på flukt bort fra den, med livet som innsats.

Hva som vil skje ved UIO fremover er det ikke så lett å si. Men ihvertfall må de kristne som ønsker dialog også forstå at deres eget liv og deres holdning til de saker som oppleves som konfliktsaker for muslimene spiller inn når de tar kontakt med muslimer. Homofile og homofilivennlige prester har ingen troverdighet blant muslimer. Venter man at en muslim skal kaste sitt syn på ekteskapet som en instusjon mellom mann og kvinne overbord for å samtale, når man ikke frem. Å invitere en muslim til en fest for kristne der det serveres alkohol er svært dumt.

For folk i sin alminnelighet kan slike ting oppleves som bagateller, men for muslimene er det ikke det. De møter et samfunn som tilsynelatende har kastet alle normer som tidligere har vært knyttet til religiøs tro overbord, untatt noen få grunnleggende krav som er knyttet til menneskerettighetene. De få miljøene i dag som muslimene kan forstå litt av og forholde seg til er de som fremdeles har litt av pietisme og “den gamle moralen” i behold, f.eks. bedehusmiljøene. Så da er det vel på tide at disse kommer på banen – også ved UIO.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Muslimene demonstrerer http://www.youtube.com/watch?v=W7_6XYJjbPI

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584175

Muslimene i Oslo er på offensiven. Bakgrunnen er at noen karikaturer som fremstiller Muhammad som en gris er blitt publisert i Dagbladet. Dette er en alvorlig sjikane av mulismenes store profet, og er også en svært barnslig og lite gjennomtenkt handling. Men selv om Dagbladet har gjort noe dumt gir muslimenes reaksjon på handlingen grunn til ettertanke.

Ytringsfriheten er i de vestlige land like hellig for journalistene som  profetene er hellige for de religiøse i de muslimske miljøene. Dermed får man en kollisjon mellom ulike verdisett som viser hvor langt man fortsatt står fra hverandre i tenkesett.

På Universitetsplassen i Oslo advarte en av talerne om at det kunne skje et 11 september på norsk jord dersom hetsen fortsatte. Nå man kan si at muslimene er de brutale i denne sammenheng, og de som oppfordrer til eller advarer mot vold,  mens journalistene er de fredelige. Men det er ikke nødvendigvis helt korrekt. Muslimene sloss mot det vestlige tenkesett, som de føler seg krenket av gjennom selvmordsbombere og gjennom å legge press på mediene gjennom trusler.

Men de vestlige journalister støtter krigene i Afghanistan og Irak, som ved flere anledninger er blitt begrunnet som nødvendige kriger for demokratiet der ytringsfrihet spiller en nøkkelrolle.

En gruppe som ikke er blitt trukket frem i urolighetene i hovedstaden den siste uken, og som ser på utviklingen med stor uro er den store gruppen asylsøkere fra Midt-Østen som har blitt kristne. Det dreier seg om flere hundre mennesker som har vært forfulgt for sin tro i Irak og Afghanistan. Noen av dem har så vidt overlevd drapsforsøk fra sine egne slektninger. Islam tillater ikke en muslim å gå over til en annen religion. Når en muslim blir kristen vil slektningene se på det som en plikt å ta livet av vedkommende, og flere av de som har flyktet til Norge har så vidt unngått døden.

Det er disse som er de store taperne i det som skjer i Oslo i disse dager. Utenriksdepartementet strammer inn på å gi oppholdstillatelse på religiøst grunnlag, og urolighetene bidrar til å skape en atmosfære i byen der man ikke ønsker flere innvandrere fra Midt-Østen. Gaza-demonstrasjonene for et år siden, der hundrevis av arabisk ungdom knuste vinduer langs Karl Johans gate og brente bål i gatene, har også bidratt i negativ retning.

Det er trist at de som på en ærlig og oppriktig måte har valgt å følge sin tro som kristen og som har lidd betydelig for dette, nå skal få det verre enn noen gang. Siw Jensen har helt rett når hun undrer seg over at de samme menneskene som har flyktet fra land som undertrykker dem nå går på barrikadene her i Norge for å innføre det samme diktaturet her som de har flyktet fra.

Men dette gjelder altså ikke de som har gått over til den kristne tro, og kommet hit til Norge. De ønsker ikke at de tradisjoner som skaper de vanskelige forholdene i Midt-Østen, skal innføres i Norge. De kjemper faktisk mot dem med livet som innsats. De er de egentlige taperne i den utviklingen vi ser i dag. Og deres sak burde blitt mer kjent.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Iran har nytt atomanlegg: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=574022

Vi har to profetiske kilder for det som skjer i Midt-Østen i disse dager. Den utviklingen vi nå ser kan tyde på de har noe for seg. Vi må huske på at Nostradamus bygget sine prefetier på Bibelen, og i den grad han gjorde det har han gitt profetier som er korrekte.

I Quatrain 3, i Century 2 skriver Nostradamus noe merkelig: “Because of the solar heat on the sea Of the black-bridge, the fishes are half-cooked The local people will come to discard them While to the people of Rhodes and Genoa the biscuit is to fail.”

Det er flere lignende ting Nostradamus skriver om Middelhavet som lett kan tolkes dit hen at en katastrofe vil skje i Middelhavet slik at fiskene vil ødelegges gjennom at de kokes av en sterk varmeutvikling.

Han har også gått i detaljer om en ulykke som vil ramme Italia og lignende områder. Det har vært spekulert i at en atombombe vil bli sprengt i Middelhavet  som en miss fra et av Israels fiendeland (som Iran) som ønsker å ramme Israel.

Det er nå blitt klart at Iran har mulighet til å sende en atombombe på skip inn i Middelhavet og derfra sprenge denne under sjøen. Det er en ny strategi som ikke vil virke så avskrekkende på verdenssamfunnet, da konsekvensene blir noe begrenset. Den farligste konsekvensen av en slik sprengning vil være en tsunami som vil ramme de flate områdene rundt Tel Aviv på Israels vestkyst.

Forurensningen av Middelhavet vil kunne bli betydelig, men ikke større enn den amerikanerne har gjort ved sine prøvesprenginger i Stillehavet. Så vidt jeg vet tar Israel denne muligheten som en del av Irans atomprogram på alvor, og vil gjøre det som er mulig for å hindre en slik utvikling.

Jeg har tidligere skrevet hvordan Bibelen i Esekiel kapittel 38 og 39 viser at kjernefysiske våpen kan bli tatt i bruk i Midt-Østen. Dersom Iran gjør prøvesprengninger eller reelle sprengninger i Middelhavet vil dette oppfattes som en krigshandling.

En eller annen form for prøvespregning vil de helt sikkert sette i gang med slik som alle andre atom-nasjoner har holdt på med.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG medler at skadene fra oljeutslippet på Sørlandet kan vare i 15 år: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=556187

Likevel ønsker Statoil-Hydro å bore etter olje i Nord-Norge. Statoil Hydro uttaler seg som om de skulle være en militærmakt i de siste krampetrekninger før et nederlag. Siste utspill i den forbindelse er at oljeberedskapen i nord-Norge vil bli bedre om de får bore. Dette minner om komiske Ali under operasjon Desert Storm. Irak seiret på alle fronter, mens bombene smalt rundt Husseins alltid optimistiske pressetalsmann.

Man må undre seg over hvorfor det er så viktig for Statoil Hydros talsmenn for enhver pris å bore etter olje i et av verdens mest bevaringsverdige naturområder, at man forsøker å servere direkte løgner til det norske folk. Ingen ansatt i Statoil Hydro kan komme med en slik uttalelse og ha kompetanse og know-how til å vite at dette er korrekt. Starter man boring i Nord-Norge vet man at konsekvensene for naturen kan bli fatale. Det er det eneste man kan være sikre på.

Så hvorfor serverer man løgner? Er det deres forvaltning av boreteknologi som gjør at man vil ofre mye for å sikre bruk av teknolgien også i fremtiden? Til det kan jeg si at teknologien kan brukes til andre ting enn å bore etter olje. Den kan for eksempel brukes til å bore etter vann som idag er opp til tre eller fire ganger bensinprisen på enkelte bensin-stasjoner. Om Statoil Hydro ikke får bore nord for 62 breddegrad vil de fortsatt kunne sikre arbeidplasser og utvikle sin teknologi.

Er det fordi seismikk er et så interessant felt at Statoil Hydro ikke ønsker å redusere sin stab av avanserte forskere innenfor feltet at de ikke kan la være å sende seismikk-skip inn i Lofoten for å kartlegge. Til det kan jeg si at seismikk kan brukes til mye annet enn å kartlegge havbunnen. Siden jeg er utdannet seismiker fra Universitetet i Oslo og tok hovedfag i emnet i 1981 burde jeg kunne uttale meg om akkurat det og har en webside ved Universitetet i Oslo som viser ay seismikk kan anvendes på andre felt enn olje (hhtp://folk.uio.no/knutsor )

Jeg tror det er viktig at vi nå en gang for alle bestemmer oss for at Nord-Norge skal være et sted der oljen får ligge i fred, og at de enorme områdene fra Nord-Norge og innover mot Arktis fredes. Vi har ingen plikt til å utvinne ethvert fat av fossilt materiale som ligger under jordoverflaten. Urfordringen for seismikere og reservoar-ingeniører på andre felt enn oljeutvinning er nå så store og så mange at vi nå burde sette Statoil-Hydro på omskolering. Det har de råd til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende